Det er bildet av en Clark Gable-lignende herremann som dukker opp når vi leter etter fakta om Ole Røstø – mannen som i den senere tid er blitt ”oppdaget” som pioner i norsk luftfartshistorie. Tanken på at en hemnværing høyst sannsynlig er den første med norsk blod som fikk flysertifikat, og som bygde sitt eget fly og fikk det på vingene, er fascinerende.

Han ble født den 25. august i det herrens år 1881 på Bjørkneset i Hemne, som den tredje i rekken av ni søsken, og fikk navnet Ole Augustinussen Røstø. Mor og far, Anne Kristoffersdatter Røstø og Agustinus Olsen Belsvik, holdt til i den vestre gårdsparten på Bjørkneset før de etter hvert kjøpte til seg mer eiendom på auksjon i 1893. Med ni barn i hus, ble det likevel trangt om plassen. Ole flyttet til mormor og morfar Elisabeth og Kristoffer på Røstøya i ung alder, og overtok slektsnavnet Røstø. Den gang lå besteforeldrenes husmannsplass under Magerøya, der Oles gammelonkel J.W. Strøm regjerte i storhetstiden på slutten av 1800-tallet. Det var godt å vokse opp på Røstøya på den tiden.

Da det var tid for skolegang, måtte Ole flytte til fastlandet. Han fikk bo hos fremmede mens han gikk på Svanem skole. Det var guttunges første utflukt i en rekke av de mange som kom i ettertid. Som nykonfirmant reiste han til Trondheim, hvor han fikk arbeid som sykkelreparatør på verkstedet til Johan Lefstad – grunnleggeren av det som i dag er kjent som Lefstad Sport. Og det var her den unge hemnværingen fikk utløp for sin tekniske begavelse, som han senere skulle dra stor nytte av. I tillegg fikk han prøve seg som konkurranserytter, og den gjeveste premien ble en hel sekk kaffe. Og så kom den store Amerika-reisen.

Det er lokalhistoriker Erling Hellandsjø som tar oss med på reisen i Ole Røstøs liv – fra vugge til grav. Erling har selv aldri møtt mannen, men hans mor husker han godt.

-Jeg husker Anna, hun var en spiss dame. Jeg husker også at jeg som guttunge èn gang møtte hans far, som bare ble kalt Stinus, på butikken. Han hadde spissskjegg, mimrer Erling, som selv har publisert historien om Oliver A. Rosto, Norskamerikaner og flypioner fra Røstøya, i 1993.

Da Ole Røstø var 19 år, reiste han sammen med tre av sine søsken og en betydelig del av befolkningen fra Snekkvik-, Bjørknes- og Gussøygrenda i Røstkvervet ved Hellandsjøen til det store utland for å søke lykken. Og Ole Røstø ble til Oliver Andre Rosto. Nye utfordringer for den begavede og eventyrlystne mannen ventet, og skolegang med ingeniøreksamen og arbeid i den eksplosive bilindustrien i Amerika skulle gi Oliver muligheter utover det vanlige. Rosto var flyinteressert, både teknisk og praktisk. Allerede i 1909 bygde den utvandrede Røstyøingen sitt eget fly, Duluth No. 1, oppkalt etter hjembyen i Minnesota. Flyet hadde 35 hestekrefter, og løftet nordmannen fra bakken og et isbelagt vann samme år – bare seks år etter at brødrene Wright ble luftbåren 17. desember 1903. Flyturen varte i 20 minutter, i en høyde av 100 feet og med en fart på 40 miles per hour. Og det er Oliver A. Rostos bragd som gjør at historiebøkene står i fare for å måtte skrives om. For per i dag er Hans Dons oppnevnt som den første nordmann på vingene i 1912, og Roald Amundsen som den første norske med flysertifikat. Oliver A. Rosto skal i følge amerikanske kilder ha fått sitt før den tid. 

Oliver Andre Rostos flykunnskaper ble utnyttet da første verdenskrig brøt ut i 1914. Flyindustrien hadde gjort store framskritt, og fly kunne blant annet brukes til speiding og rekognosering over fiendes områder. I 1916 reiste han i embete av en kanadisk flyfabrikk til russland for å lære russerne å bruke flyene som fabrikken hadde oversendt. Da den russiske revolusjonene brøt ut ett år senere, ble Rosto arrestert, men klarte å flykte. Samme år, 6. april 1917, reiste mannen til Frankrike. USA hadde da kommet med i verdenskrigen i allianse med engelskmennene og franskmennene. Rosto fikk som oppgave å lokalisere tyske ubåter i den engelske kanal og den franske vestkyst fra cockpit.

Oliver tok mange turer til Norge og hjemplassen i Hemne for å besøke foreldrene i årene som kom. Og flere av sambygdingene på Hellandsjøen husker ennå i dag verdensmannen som dukket opp i hvit dress og hatt. Han var dessuten den første som brakte fenomenet automobil til hjembygda. Det gikk ikke upåaktet hen.

-Klart det vakte oppsikt. Ingen hadde sett en bil før, og til og med de som lå syke til sengs karret seg opp for å få et glimt, ler Erling Hellandsjø, og forteller om Rostos første biltur fra Oslo til Hemne.

Veien over Hemnekjølen var ikke beregnet på biltrafikk den gang, i september 1920. Det bød likevel ikke på problemer for gentleman Oliver A. Rosto fra Minnesota. På Stølan/Dalheim sto en kar i tresko og så på den grønne Packarden som kom farende forbi. Karen ba pent om å få sitte på, men avslo Olivers forslag om at han kanskje skulle tenke på hjemveien da de var kommet opp på Dalheimskjølen – med tanke på det ubekvemme fottøyet og lang hjemtur. Mannen valgte å sitte på så langt han kunne, og gå den ekstra distansen siden det var søndag. På hjemveien fra Trondheim til den gang Kristiania, fikk slektning og bilforretningsgründer Bjarne Wist skyss med flypioneren fra Hemne. Om det var Rosto som fikk Wist til å kjøpe seg et militært sjøfly for utprøvning er ikke fastslått, men flyvning ble ingen suksess for trondheimsmannen – det ble imidlertid motorsykkel – og bilforretningen som drives i beste velgående den dag i dag.  

Rosto ble oberst av rang i det militære, men også i det sivile skulle han sette dype spor etter seg. I over tretti år var han tilknyttet ”Civil Aeronautics Administration”. Han var også medlem av ”US Airforce military reserve commission” i perioden 1930-1950. Fra 1946 til 1953 var han stasjonert i London som flyekspert ved den amerikanske utenrikstjenesten. Da var Oliver A. Rosto 72 år gammel. I 1954 fikk Rosto tildelt den høye amerikanske utmerkelsen ”Order of Merit” for sin innsats innen sivilflygningens område. Kursiv ”Som internasjonal representant for CAA i Europa fra 1946 til 1954 fremmet De luftfarten og internasjonal goodwill ved å gjennomføre programmer i forbindelse med De Forente Staters sikkerhet, og ved å ta del i transportflygningen i utlandet, og ved å fremme De Forente Staters tekniske utvikling. Videre gjorde De kjent Amerikas oppfatning av luftfarten og operasjonsmåter i så høy grad at Deres personlige anstrengelser sparte mange års arbeid med å utarbeide egne tjenesterpogrammer”. Kursiv slutt. Dette var begrunnelsen for Rostos utmerkelse ”The Civil Aeronautics Administrasjon Medal for Distinguished Service to international flying”, som ble overrakt ved Metropolitan Ariport i Oakland. Før Rosto ga seg som pilot, hadde han lagt bak seg 4 500 timer i lufta. Det var mer enn nok til at Verdens Gang lagde en artikkel om hemnværingen i 1962 ”Trønder var den første norske flyger”, Ole Røstø, alias Oliver A. Rosto, var på en av sine hjemturer.

Rosto ble gift med Mary Garret, og Marys datter Evelyn fra et tidligere forhold ble hans stedatter. På et av sine norgesbesøk traff han Selma Løvgren. Møtet resulterte i en jente som fikk navnet Ella. Ella Westerås ble kjent med historien om sin biologiske far i voksen alder, og har etter dette besøkt farens hjemplass ved flere anledninger. Hun har også god kontakt med Rostos nieser og nevøer i Trondheim. I et forsøk på å finne ut mer om sin oldefars liv i Amerika, har Ellas barnebarn Lene E. Westerås, blant annet fått kontakt med en datter av Oliver Rostos beste venner – den svenske piloten Lars H. Lind. Hemnværingen blir omtalt som en vaskeekte gentleman, med stor sans for humor. Og det er med respekt og fascinasjon vi finner mektige fotspor etter Hemnes aller første fugl via nettsider og venner som omtaler Rostos liv i USA.

Et minnesmerke over denne fascinerende mannen hadde kanskje vært på sin plass. Søknaden er i hvert fall meget god;

The Early Bird - Oliver Andre Rosto. Hans første soloflyvning den 15. november 1909, gjorde hemnværingen til en Early Bird. Et medlemskap innvilget de som har fløyet glidefly, fly, gassballong eller luftskip før 17. desember 1916 fikk ta del i – naturligvis godkjent av The Board of Governors. Og en Early Bird blir av komiteen betegnet slik;

Kursiv – En Early Bird er en av de få piloter som fløy i løpet av det første tiår av praktisk flyving. Han er karen som fløy førkrigsutgaven av flyvemaskiner mens den nåværende generasjonen av piloter stabbet rundt i bleier og kortbukser. Han er fuglen som satt på kanten av en åpen verktøykasse-drage og torde å gjøre det som skulle løfte ham fra bakken. Han er den mannen som allerede var en veteran da krigen brøt ut 1916-1918. Kursiv slutt.

Og måtte vi aldri glemme historien om gutten fra Bjørkneset og Røstøya. Han som levde sine drømmer og spredte sine vinger – kanskje som Norges aller første fugl.

Den grønne Packarden vakte oppsikt i hjembygda. Her fotografert på Dovre, med passasjerene som høyst sannsynlig er Bjarne Wist og Nils Bjerknes.
(Foto: Utlånt av Hemne Bygdemuseum)

Olivers datter, Ella Westerås, fikk høre historien om sin biologiske
far i voksen alder. Hun har ved flere anledninger tatt turen til farens hjembygd,
her ved et besøk på Magerøya. (Foto: Erling Hellandsjø)