Error, no Ad ID set! Check your syntax!
Hjem   >   Nyheter   >   Dennis på nye hjul
– Det er litt uvant å være i høyden, ler Dennis på tur inn i hjullasteren.

– Det er litt uvant å være i høyden, ler Dennis på tur inn i hjullasteren.

Dennis på nye hjul

HEMNE: I 2011 ble Dennis Sandven (21) skadet under et motocrossløp ved Stamnesdalen Motorsportsenter, og rullestolen ble en del av livet. I dag har han jobb ved Stranda Mekaniske verksted, og ser lyst på livet.

 

Det er sju år siden Dennis ble alvorlig skadet under et motocrossløp. Med brudd i nakkevirvel C5 ble hverdagen plutselig snudd på hodet for 15-åringen.

– Jeg husker alt. Det tøffeste var å møte familien på sykehuset etter operasjonen, og å få beskjed fra legen om at en er lam. Det var en utrolig tøff beskjed å svelge, sier Dennis ettertenksomt.

Men han har alltid vært positiv.

– Det har nok hjulpet meg mye. Jeg har ikke tid til å sitte å deppe og se inn i veggen – jeg vil være selvstendig og til nytte. Og jeg vil påstå at jeg i dag har et like bra liv som før jeg ble skadet. Selvfølgelig er det mye jeg savner. Som å gå tur i skog og mark, og å kjøre motocross. Jeg har mine begrensninger. Men samtidig er det så mye jeg greier også, sier 21-åringen og smiler.

Det å kunne forflytte seg fra rullestolen og over i hjullasteren av egen hjelp er viktig for Dennis.  – Men det er tungt. Og jeg har spasmer i beina så de lever sitt eget liv innimellom, forklarer 21-åringen.

Det å kunne forflytte seg fra rullestolen og over i hjullasteren av egen hjelp er viktig for Dennis.
– Men det er tungt. Og jeg har spasmer i beina så de lever sitt eget liv innimellom, forklarer 21-åringen.

For sju år etter skaden er Dennis i full jobb ved Stranda Mekaniske Verksted hvor han sitter i kundemottaket, jobber på lageret og nå også skal jobbe som maskinfører.

– Det er travle arbeidsdager, og jeg trives utrolig godt. Jeg har jo alltid vært interessert i motor og mekanikk, og har vokst opp med det. Så jobben her passer meg bra, forklarer Dennis.

For Dennis er det ingen selvfølge å ta seg inn og ut av en hjullaster. Mens andre hopper inn i løpet av sekunder, bruker Dennis flere minutter på den samme oppgaven.

For Dennis er det ingen selvfølge å ta seg inn og ut av en hjullaster. Mens andre hopper inn i løpet av sekunder, bruker Dennis flere minutter på den samme oppgaven.

Og nå skal han ut på nye hjul. Stranda Mekaniske har fått spesialtilpasset en hjullaster for Dennis, slik at han nå i tillegg til jobben ved kundemottaket kan bistå med brøyting og masseforflytting.

– Det begynte vel egentlig som en spøk. Lars Erlend (Dennis sin sjef og en av eierne av firmaet) bruker å jobbe med brøyting innimellom i samarbeid med Witsø Maskin. Min tvillingbror Andreas jobber også med det, og da jeg engang møtte Andreas og Lars Erlend på brøyteoppdrag så sa Lars Erlend at dette måtte jo være noe for meg også. Og da ballet det bare på seg. Stranda hadde bruk for folk i kundemottaket i første omgang, og i september 2016 fikk jeg jobb og er i dag i hundre prosent stilling. Nå skal jeg også få prøve meg i hjullasteren, smiler Dennis.

 

For Stranda Mekaniske har gått til innkjøp av en splitter ny hjullaster som også er tilpasset Dennis i form av en heis for å komme inn og ut av hjullasteren, samt spesialtilpassede joysticks for gass og brems. Og skal vi tro Lars Erlend Aune så er hjullasteren unik og kanskje den eneste i landet i sitt slag.

Dennis og Lars Erlend i hjullasteren som nå er spesialtilpasset

Dennis og Lars Erlend i hjullasteren som nå er spesialtilpasset

– Det har tatt litt tid å få alt på plass, men når vi endelig var i gang så gikk det kun få uker å få montert utstyret som trengs for at Dennis skal kunne bruke hjullasteren. Det er Hjelpemiddelsentralen som står for ombyggingen og kostnadene knyttet til dette, og Dennis har bidratt i form av at han har testet funksjonaliteten underveis. Det har vært mye spekulering og prøving, men nå er den endelig klar. Og det er ikke bare Dennis som kan bruke hjullasteren – det er utført slik at det er enkelt å gjøre om når andre trenger å kjøre den, sier Aune.

 

Hjullasteren ankom Hemne sist fredag, og Dennis har allerede fått testet den.

– Jeg har fått kjørt en del i helga. Og det betyr så mye. Jeg er til nytte og får gjort det samme som andre, mener Dennis.

 

Det å være selvstendig er viktig for ham.

– Det er en god følelse å greie ting selv. Og en god følelse at arbeidsgiver legger til rette og hjelper slik at jeg kan fungere i hverdagen. Det er en liten, privat bedrift så all ære til dem for det arbeidet de legger ned slik at jeg faktisk kan jobbe selvstendig, smiler Dennis.

 

– Vi har vel blitt litt avhengige av Dennis, kontrer Lars Erlend og smiler.

– Det har vært en positiv prosess. Det som har tatt tid er å finne ut om en ombygging var lønnsom i forhold til hva Dennis kan greie. Men Dennis er ærekjær og hardtjobbende og nå vet vi at det fungerer, sier Aune.

 

Dennis tok sertifikat på bil to uker etter at han fylte 18.

– Jeg fikk bil allerede som 16-åring. En spesialtilpasset bil som jeg skulle venne meg til. Trafikalt grunnkurs tok jeg før jeg ble skadet heldigvis. Men jeg har aldri kjørt med føttene hvis du skjønner – jeg kjører bare med hendene. Det gjorde jeg jo da jeg kjørte motocross også. Men det er utrolig fritt å kunne sette seg i en bil og dra dit en har lyst. Greie seg selv, mener Dennis.

 

For han er både sta og egen.

– Jeg vil helst klare meg selv. Og det er en trygghet i det å vite at du greier det, mener Dennis.

– Vi er fullstendig klar over dette. Dennis har ikke fått noe «gratis» hos oss, og vi har lagt lista høyt så han får prøve seg og ta nye utfordringer. Slik finner vi ut hva han kan greie og ikke greie, mener Lars Erlend og ler mot Dennis.

Sammen drar de med resten av gjengen på tre firmaturer i løpet av året. Blant annet til NM i Rally i Skien.

– Dennis er med resten av gutta på tur, og sier aldri nei takk til en fest. Han ordner alt selv og det er aldri noe problem, ler Lars Erlend.

Det er tydelig at han bryr seg. Og det er det mange som gjør.

– Mange vil hjelpe. Men av og til er det best at jeg får gjøre ting selv. Det sier jeg også fra om til de som kjenner meg best. I den første tiden etter skaden greide jeg ingenting. Men jeg begynte tidlig å trene. Trening var jeg vant med fra før jeg skadet meg, og det har hjulpet meg underveis. Jeg vet at en må presse seg selv og at det gjør vondt. Men jeg er glad jeg begynte å trene såpass tidlig, for i dag greier jeg det meste selv. Jeg kler på meg selv, jeg står opp selv, jeg legger meg selv og jeg lager meg mat selv, forklarer Dennis, som gjerne vil tydeliggjøre at det faktisk går an.

– Jeg er heldig som har kommet så langt som jeg har gjort. Og det er viktig for meg at andre ser at det faktisk er mulig. Det har skjedd mye i løpet av sju år. Rett etter at jeg ble skadet var ikke framtiden i tankene mine. Jeg hadde egentlig lyst til å jobbe offshore, eller gjøre en karriere innenfor motorsport. Men det ble ikke sånn. Men jeg har et godt liv i dag til tross for at jeg sitter i rullestolen, og håpet er der om at jeg en dag skal kunne gå igjen. Jeg vet ikke om det skjer, men håpet er der. Og nå har jeg planer om å bygge meg hus og komme meg vekk fra mamma, ler Dennis hjertelig.

 

– Jeg er unormalt frisk i forhold til skaden jeg har. Men det handler om å prøve. Være realist og gjøre noe med det. Å sitte å se i veggen er ikke noe alternativ, mener Dennis.

 

– Men det har vært tøft. Og tungt og jævlig til tider. Jeg har vært langt nede i perioder. Men det er ikke noe alternativ for meg å sitte å deppe, mener Dennis.

 

Han skal teste hjullasteren til ære for journalisten. Helt uten hjelp forflytter Dennis seg fra rullestolen og over i stolen som henger på utsiden av hjullasteren. Et trykk på en knapp og stolen løfter seg opp og svinger seg inn i førerhuset.

– Det er litt uvant å være i høyden, smiler Dennis.

Men trening gjør som kjent mester, og etter kort tid sitter Dennis i førerhuset på hjullasteren. På nye hjul – klar for nye oppgaver.

 

Av May S. Bjørkaas

 

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Comments

comments