Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder overdosedødsfall på grunn av dop. Politikerne i dette landstrakte landet må snart ta stilling til om narkomane skal leve et verdig eller uverdig liv. Om avkriminalisering skal være verktøyet for å bedre tilstandene strides de lærde om.

Tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen lanserte ideen om et heroinprosjekt for å bedre livskvaliteten for brukerne av narkotika. Nåværende helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har tydeligvis ikke tatt opp hansken som Hanssen kastet, og uttalte nettopp at det neppe vil skje store ting innen norsk narkotikapolitikk så lenge hun sitter som statsråd.

Det kan derfor virke som om norske politikere ikke er i stand til å ta fatt på de store problemene. Det er mer enn tydelig hvis du besøker for eksempel Oslo S. Og konsekvensene er dessverre lidelse og død for alt for mange. Ikke bare dopmisbrukerne lider. Også de rundt misbrukerne får hverdagen snudd på hodet.

Narkotika er forbudt i Norge. Forbud og straff er innført for å hindre folk i å skade seg, men mest av alt for at ingen skal bruke narkotika. Vi kan vel trygt si at dette ikke har lykkes.

Mantraet i norsk ruspolitikk er rehabilitering. Innenfor huden til en hver narkoman skal det graves fram en respektiv borger. Dessverre er det liten eller ingen oppfølging, og mange havner på kjøret igjen. Med overdose som resultat.

Vi må kanskje derfor innse at et samfunn der ingen bruker narkotika er utopi og urealistisk. Men det betyr ikke at en skal gi opp arbeidet for å hindre at ungdom havner i rennesteinen.

Det betyr at vi må se hva som skjer. Derfor applauderer vi også BUD sitt engasjement innenfor narkotikaproblemet i Hemne.  Da BUD holdt åpent møte om rus gikk hemnværingene mann av huse for å sette seg inn i virkeligheten til en narkoman, og for å lære og å forstå.

Det handler om å bry seg og å ta ansvar. Og å ikke godta at enkelte blant oss må leve på en uverdig måte. For det kan ramme hvem som helst.

May S. Bjørkaas