Error, no Ad ID set! Check your syntax!
Hjem   >   Kultur   >   Kirksæterørens i fare for nedleggelse
Det er i dag rundt tolv spillende medlemmer i Kirksæterørens hornmusikk, og korpset er avhengige av rekruttering dersom det skal bestå. Stemningen blant medlemmene er derimot god, og spillegleden har de greid å bevare.

Det er i dag rundt tolv spillende medlemmer i Kirksæterørens hornmusikk, og korpset er avhengige av rekruttering dersom det skal bestå. Stemningen blant medlemmene er derimot god, og spillegleden har de greid å bevare.

Kirksæterørens i fare for nedleggelse

HEMNE: Kirksæterørens hornmusikk har blåst liv i bygdas musikkmiljø i over 100 år. Nå frykter medlemmene nedleggelse dersom rekrutteringen ikke får en oppsving.

 

 

– Som korps kommer vi til et punkt der vi ikke er spillbare lenger, og der er vi snart, sier Kristin Tøndel og Gunn Laila Bugten i Kirksæterørens hornmusikk.

– Vi må nesten svartmale det såpass, sier Gunn Laila spørrende mot Kristin, som nikker bekreftende tilbake.

Måtte avlyse konsert

Bygdas korps er kommet til det punktet medlemmene beskriver som kritisk, og er avhengig av nytt blod i blåserekka dersom tonene skal bære under konsertene.

– Vi hadde planlagt en nyttårskonsert, men måtte avlyse på grunn av liten besetning. Vi blir såpass sårbare. Dersom noen for eksempel blir syke eller av andre årsaker ikke kan møte opp vil vi nesten ikke være i stand til å gjennomføre en konsert slik det er nå, sier de to.

 

Hornmusikk – en lagsport

Hornmusikk er en lagsport, forteller Bugten og Tøndel, som vil gjøre alt de kan for å snu nedgangstiden.

– Du kan ikke drive et korps alene. Vi er del av et lag, og vi trenger flere lagspillere, sier Tøndel engasjert.

Og strategien de håper vil snu nedgangstiden er å fri til musikkglade sambygdinger. Og de forsikrer om at terskelen er lav.

– Vi har medlemmer som har lært seg å spille fra bunnen av i voksen alder, sier Bugten

 

Åpen øving

Sitter du altså med en musiker i magen er det bare å møte opp mandager mellom klokken syv og halv ti ved fritidsklubbens lokaler i KulØr’n. Nye medlemmer er velkomne ved hver øving, men mandag 30. januar er de spesielt velkomne.

– Da arrangerer vi åpen øving hvor folk kan komme og prøvespille, se på noter og kjenne på stemningen. Vi skal ha kaffen klar, smiler Gunn Laila.

Som påpeker at det alltid har vært korpsets innstilling at dersom folk er interesserte i å prøve seg på et instrument så skal de bistå med både instrument og opplæring.

Kristin Tøndel og Gunn Laila Bugten har begge vært med lenge nok til å ha vært innom rollen som leder i korpset. I dag skriver de seg som engasjerte medlemmer.

Kristin Tøndel og Gunn Laila Bugten har begge vært med lenge nok til å ha vært innom rollen som leder i korpset. I dag skriver de seg som engasjerte medlemmer.

Og selv om det er lett å miste motivasjonen i nedgangstider greier de mellom ti og tolv spillende korpsmedlemmene å holde motet oppe.

– Vi må snu trenden før det er for sent. De fleste av oss har såpass med spilleglede at vi er motiverte til å holde korpset i gang, men vi er rett og slett avhengig av å få flere folk.

De forteller at det finnes elever i blåseinstrument ved musikkskolen som er med en gang i blant, men at nå som skolekorpset ikke er i drift blir ikke dette nok på rekrutteringssiden.

 

Godt Miljø

Bortsett fra å være en lærerik hobby påstår korpsdamene at miljøet i hornmusikken byr på store sosiale fordeler.

– Vi er et amatørkorps som har det artig sammen, om det er på stevner, turer eller arrangementer rundt om i bygda, sier Bugten.

– Dessuten er 17. mai verdens beste arbeidsdag, skyter Tøndel engasjert inn.

 

Kristin Tøndel begynte i Agdenes skolekorps da hun var åtte år. I 2007, da hun flyttet til Hemne, meldte hun seg inn i Kirksæterørens hornmusikk med den største selvfølgelighet.

– Du kan skjønne jeg gjorde det. Som innflytter er det i tillegg en veldig fin måte å bli kjent med bygda på, sier hun.

 

Gunn Laila Bugten startet som aspirant i Svanem Stamnesdalen skolekorps da hun var ti år gammel, da Oddmund Alstad hadde dirigentstaven, og mener skolekorpset hadde mellom 15 og 20 medlemmer den gangen. Etter litt rask hoderegning innrømmer Gunn Laila å ha spilt i korps i 45 år. Men påstår at hun ikke er alene.

– Det er mange som har vært med i mange år, og det taler godt for miljøet i korpset, sier hun.

 

Av Jørund Moltubakk

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Comments

comments